Legg-Calvé-Perthes

 

Dette er en sykdom som dukker opp av og til på rasen vår, som oftest uten at man kjenner til slike problemer fra tidligere på foreldredyr og deres linjer. Selv om problemet er sjeldent, vil det ha stor innvirkning på den som rammes, og operasjon er ofte eneste utvei. Det mistenkes at det også finnes milde varianter som ikke oppdages, og disse individene vil isåfall ubemerket kunne brukes i avl.

 

 

 

 

LCP er kort fortalt en nedbryting og nekrose av hoftekulen på grunn av manglende blodtilførsel under vekst.

 

Tilstanden sees hovedsaklig hos unge hunder av små raser. Årsaken(e) til at blodtilførselen forstyrres er foreløpig ukjent. Mulige teorier er arvelige faktorer, økt trykk i leddet, infakt i hoftekulen, hormonelle faktorer og anatomiske forhold. Recessiv (ikke-dominant) arvegang er mistenkt hos enkelte raser. Hannhunder og tisper er like utsatt.

 

Først oppstår nekrose (vevsdød) i hoftekulens vekstsoner. Beinvev og brusk skades, og blodtilførselen til vekstsonene reduseres. I andre vev vil dette normalt gro og blodtilførselen gjenoprettes, men her er vekstsonen mekanisk svekket. Den vil være utsatt for å kollapse, og den vil kunne sprekke opp i mindre biter ved vanlig normal aktivitet. Hoftekulen blir da deformert, leddflatene ødelegges og en betennelse oppstår rundt leddet. Beinvev i hoftekulen og lårhalsen deformeres og dør, noe som kan være svært smertefullt. Leddbrusken sprekker opp fordi beinet under brusken har kollapset. Etter en stund vokser det inn nytt bein i det ødelagte området, men hoftekulen og lårhalsen er skadet og leddet forblir ustabilt. Tilstanden gir alvorlige, degenerative endringer i hele hofteleddet, med tilhørende betennelse.

 

 

 

De første symptomene er gradvis økende halthet hos en ung hund av liten rase, uten at den har vært utsatt for skade. Dette kan utvikle seg over 6-8 uker, og hunden kan etterhvert slutte å bære vekt på foten. Haltheten kan også oppstå akutt, antagelig i sammenheng med tidligere uoppdaget mild halthet som akutt forverres pga brå kollaps av vekstsonen. Symptomene sees som regel første gang ved 5-8 måneders alder (3-13 måneder er registrert), og rammer som oftest bare det ene hofteleddet (gjelder >80%).

 

Ved klinisk undersøkelse, viser hunden ubehag ved strekk/bøy/rotering av hofteleddet. Deretter tar man røntgen for å stille diagnosen. Ujevn og utvidet leddspalte; avflating av hoftekulen; nedsatt beintetthet/møllspist utseende; unormal beindannelse og artrose rundt hofteleddet.

 

Foretrukket behandling er å kirurgisk fjerne hoftekulen og lårhalsen. Totalt hoftebytte kan vurderes, avhengig av hundens størrelse. Om begge hoftene er rammet, opereres den dårligste først, så opereres den andre 4-6 uker senere.

 

Postoperativ opptrening er viktig for et godt sluttresultat. Start med lite belastende aktiviteter som oppfordrer til bruk av beinet, slik som båndturer, svømming og vanntredemølle. Passive bøy- og strekkøvelser kan være nødvendig om hunden ikke begynner å bruke beinet etter 1-2 uker. Om det bare er det ene beinet som opereres, bør man passe på ved begynnene hathet av det andre beinet.

 

 

Copyright: Lena Størmer Dahl / Italienerutvalget

 

Kilder:
Handbook of Small Animal Practice, 5th Ed
Handbook of Small Animal Orthopedics and Fracture Repair
Handbook of Small Animal Radiological Difference Diagnosis

 

Tilbake