CDA - Colour Dilution Alopecia

 

Dette er en sykdom som er svært vanlig hos italienere, i større eller mindre grad. Det er i og for seg mest en kosmetisk tilstand som svært sjelden gir faktisk sykdom.

 

 

Alopecia er helt eller delvis tap av hår på steder av kroppen som normalt er bepelset. Colour dilution alopecia blir da hårtap som er koblet til dilutert pelsfarge. Hos italienere er det to hovedfarger - sort og rød. Et eget diluteringsgen "vasker ut" (diluterer) fargene sort og rød til henholdsvis blå/grå og isabella/fawn. Det samme genet (som ligger på D-locuset) er koblet til å gi diluterte hunder CDA. Virkningsmekanismen og den nøyaktige genetiske påvirkningen er fortsatt ikke klartlagt.

 

Det vi vet, er at gener på D-locuset gir diluterte hår større pigmentsamlinger enn hår som ikke er diluterte. Alle rammede hunder har forstyrrelser i fordeling og lagring av fargepigmentet melanin. Melanin lagres uregelmessig i hårene, både i utbredelse og størrelse på melaninansamlingene (makromelanosomer), og det mistenkes også nedbrytende prosesser. Dilusjonsgenene uttrykker seg ulikt hos ulike raser.

 

CDA er svært vanlige hos blå (>90%) og fawn (>70%) dobermann, men finnes hos et uttall andre raser. Hos myndene er det sett hos italienere, whippet og saluki, en også observert hos ulike blandingshunder. Hos andre raser som kun finnes i dilutert farge (f.eks weimaraner) er tilstanden ikke beskrevet i det hele tatt. Hos italienere sees først og fremst kun hårtap, mens det hos andre raser ofte utvikles hårsekkbetennelser og div. følgetilstander av dette. Kun hårsekker på diluterte områder av pelsen (ved flerfargede hunder) er rammet.

 

De første forandringene kan sees så tidlig som ved 6 måneders alder hos de aller lyseste hundene, mens det på hunder med mørkere dilutert pelsfarge kan gå 2-3 år før forandringer observeres. Jo lysere farge, jo sterkere dilutering av hovedfargene rød og sort. Ved gjentatte hårsekkbetennelser vil det i de skadede hårsekkene kun svært langsomt vokse ut nye hår, eller de forblir hårløse. Utbredelsen øker gjerne for hver nye runde med betennelse. Det starter langs ryggen, og sprer seg ut derfra. Lyse individer kan være tilnærmet hårløse allerede ved 2-3 års alder.

 

Hårtapet starter fordi hårstråene brekker, og ikke alle hår vokser tilbake. Med tiden vil hårtapet få større utbredelse, og hunden vil bli mer utsatt for "vær og vind", og vil dessuten kunne trenge solbeskyttelse om sommeren. Hos de yngste dyrene må man sjekke om det kan være andre arvelige hårdefekter eller demodex (hårsekkmidd), mens hos hunder i 2-3 års alder kan hårtapet også skyldes hypotyreose (lavt stoffskifte).

 

Ved å undersøke løse eller plukkede hårstrå i mikroskop, vil man se utallige makromelanosomer av varierende størrelse og form, ujevnt fordelt langs håret. Disse vil i alvorlige tilfeller være digre sammenklumpinger som fyller ut håret og i verste fall ødelegger og sprekker opp hårets ytterste skall. Man ser at melaninet klumper seg sammen i cellene og hårsekker med hår i ulike størrelser og vekstfaser, og dessuten brukne hår med løse klumper melanin rundt seg.

 

Også diluterte hunder uten CDA kan ha melaninklumper i hårsekkene sine, men da er ikke hårets normale struktur ødelagt. Det må i tillegg andre endringer til for å kunne gi diagnosen CDA, spesielt tilstedeværelse av ødelagte hårstrå Med tiden vil all aktivitet i hårsekkene stoppe opp, og hårsekkene utvider seg til væskefylte cyster.

 

Det er ingen behandling mot tilstanden. I tidlige faser kan man forsøke å redusere hårtapet ved å unngå bruk av pelsprodukter og pelspleie som sliter på pelsen, samt minimere bruken av klær som gnisser mot hårene slik at de lettere brekker. På italiener vil tilstanden virke mer uttalt på vinterstid nettopp på grunn av dette. Dette vil likevel bare sakke ned, men ikke stoppe hårtapet.

 

 

Copyright: Lena Størmer Dahl / Italienerutvalget

 

Kilder:
Handbook of Small Animal Practice, 5th Ed

 

Tilbake